Endelig hjemme:)

Da har vi kmmet oss hjem, å fått alt i orden:) Så nå er det bare å komme seg i rutiner igjen, så er livet som det altid har vært, nesten i allefall..... Oliver er værre enn han noen gng har vært, han har anfall hele tiden, er ikke store men han rykker litt helle tiden:( Så nå er vi ikke så veldig overbevist, men det er vell for tidlig å si noe enda. Syns så synd på den lille kroppen, å for ikke å snakke om hjernen som må tåle alt... Må vell bare vente å se over helga om det blir bedre viss ikke må jeg vll høre om det virkelig skal være sånn....

Vi er vell egentlig fornøyd med oppholdet på sse, var masse koslige folk der, å legene var kjempe flinke:) Men det vr jo mye venting, er vell det det går ut på... håper det blir lenge til neste gang.