You have been given to me,
From the highest grace of thee.
I will do all I can for you,
No matter what you cannot do!

I will be your eyes when you cannot see,
I will be your arms when you cannot reach,
I will be your legs when you cannot walk,
I will be your lips when you cannot talk.

So my precious child,
know that you can depend on me,
For whatever you may need.
I will never give up on you,
Because I will always love you.

So for however long you're on this earth,
From the first day of your birth.
You have been a special child,
And I will make your life worth while.

I promise you, my precious child,
to care for you the best I can,
In hopes that I can fulfill,
whatever has been God's Plan.

These words are a promise to you,
And I will always hold them to be true.
So be strong my little one,
Till the day that God says I am done!

Langt over jorden...

Langt over jorden et møte var satt,
et barn skulle fodes i natt.
Og englene snakket med Gud som alt vet:
Dette barnet trenger ekstra kjerlighet!
Det blir nok litt spesielt dette barnet,
det utvikles ikke helt som dt skal.
Han utvikles ikke til normal tid,
så Utvikklingshemmet stemplet vil bli.
Han vil ikke løpe og leke og le
og tankene holder han inne med.
De tegn som foreldre venter å se,
de venter han også med.

Så kjære Gud Fader, vis oss et par
som villig og glad tar denne jobben.
De vil nok ikke med en gng forstå,
den viktige oppgaven som de skal få.
Men sammen med barnet så sender vi med
en fylde v kjerlighet, glede og fred.
Og snart vil sannheten demre for dem
at himmelen selv er gitt dres hjem.
Det barnet som er plantet i deres have
er himmelens helt spesielle gave.

Stien til verdens ende

Vi synte vi kunne se til verdens ende,
å viste åssen åra ville bli,
da livet plutselig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter,
da sa du stille " vi kan klatre, vi".
Vi fulgte kronglesti`n langs bratte stupet
og ingen av oss turde se i djupet.

Nå har vi fulgt den bratte, trange stien
med stup på siène i mange år.
Det kan nok hende av vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men man vet jo aldri
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den stien vi fikk,det hjelper ikke
å følge andres glatte vei med blikk.

Og vi har lært å ikke sture
over den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster langs med stien vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte sjult bland vistne blaèr
men dufter ekstra sterkt på fine daèr.

La gå at det kommer vonde tièr
da stien vår kjennes vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingenting i verden er så vakkert,
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når til verdens ende.

VELKOMMEN TIL NEDERLAND....

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia.Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colusseum, Michelangelos David, golndolene i Venezia.Du lærer helt sikkert noe nyttig om Italia av å snakke med andre. Alt er så spennende.

Etter måneder med ivrige forventninger kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier :"velkommen til nederland".

Nederland, sier du. Hva er det du sier? Nederland?? Jeg hadde bestilt tur til Italia!Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italai.

Men det er endringer i flyets rute. Det har landet i Nederland å der må du bli. Det viktigste akkurat nå er at de ikke har tatt deg med til et skittent, forferdelig sted, fult av nød og sykdom. Så må du ut å kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du blir nødt til å møte hel mengde nye mennesker du ellers aldri ville møtt.

Det er bare et annerledes sted, roligere enn Italia, ikke så flott som Italia, kanskje. Men når du får vært der en stund, og får pusten igjen, ser du deg rundt - og begynner å legge merke til at Nederland har vinnmøller, at Nederland har tullipaner. Nederland har til og med Rembrant.

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia- og alle skryter av hvor fint de har hatt det der. Og resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tengt meg også, det var det jeg hadde planlakt.

Og smerten vil aldri,aldri bli borte, fordi tape av en drøm er et veldig tap.

MEN, viss du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spsielle og skjønne sidene ved - Nederland:)