En syk liten gutt...

Det har jeg, igjen. Vi hadde noen kjempe fine dager, før slimet kom snikende, men trodde ikke det var så mye slim at han skulle bli syk.Oliver skulle på avlastning på kvelden 17 mai og vi sende han avgårde, uten noen tanker om at han skulle bli syk. Noen timere senere ringer de, trodde jeg hadde glemt noe,men Oliver hadde fått feber og de ville vi skulle komme å se på han.

Jeg måtte ta han med på sykehuset, nå var det på`n igjen. Og de skulle vi vist bli, Oliver er fortsatt innlagt, og blir vell neon dager til. Det er ikke stort de kan gjøre, er litt trist å tenke på, for det er vell det de er der for, å hjelpe folk, men sånn er det ikke bestandig. Hadde Oliver kunnet blitt frisk hadde de gjort alt de kunne,men for at han e som han er, e det ikke mer å gjøre.De på barneavdelingen og avlstningsboligen hjelper oss gjennom en tøff tid, så blir vi sendt hjem igjen.Og vi får mye hjelp hjemme, kjempe flink menneske som hjelper oss å passe på at Oliver har det så bra som han kan hade, de gjør så godt de kan.Vi får litt tid til å hente oss inn, til neste runde føles det som mange ganger, få nye krefter til det er på`n igjen.

Noen dager er tøffere enn andre og dagen i går var fryktelig, det var virkelig vanskelig og holde hode kalt og tenke klart. Heldig vis har jeg verdens beste Emma, hun gjør det mye lettere. Og Mick, han er den beste støtten jeg har, han gjør det mye lettere for meg.

Alt vi gjør nå er å håpe at Oliver kommer seg over denne kneika også, og at han slipper å ha så mye vondt. Ønsker å vise et bilde fra den tiden de var godt å være Oliver, og ikke minst mammahjerte.

Mitt alt...

Oliver og Emma kommer kjempe godt over ens og har blitt velig avhenige av hverandre, de liker godt å ligge å kose sammen:)
Elsker de kjempe masse:)

Endelig hjemme og nede på jorda igjen...

Oliver passer godt på bamsen han fikk av Henrikke,Linnea og tanten:)
Venter på at mamma skal bli ferdig med pakkinga og vi kan dra hjem.


Emma venter også, hadde vært på sykehuset i 9 dager med 2 barn så det tok litt tid å pakke seg ut kan man si.


Emma koser seg med pappa:)

For første gang har Emma flyttet hjem, Emma er 4 uker før hun får flytte hjem i vårt hus, men nå skal vi bo her lenge, ingen påbygging, oppussing eller skader.... IKKE på veldigveldig lenge.
Det var altså i går en uke siden vi kom hjem fra sykehuset, og nå har endelig Oliver kommet seg igjen.
Han er nå i mye bedre form en han har vært på lang tid, han har begynt å små prate igjen, og er veldig interisert i tv`n igjen.
Oliver har ikke bryd seg om tvn på kjempe lenge, så det er bare helt fantastisk:)
Hørers kanskje helt rart ut at vi er så gla for disse tingene men for Oliver er det kjempe stort:) Og nå håper vi at han holde seg sånn lenge, han har vært slapp og sliten lenge nå, så han fortjener virkelig en god sommer :) Helst langt unna sykehuset:)

Det har blitt store endringer rundt oss og ikke minst Oliver, etter sykehus oppholdet har vvi fått nattvakt hver natt, noe som vi virkelig trenger nå som Emma har kommet, og vi er mye mer opplakt på dagene enn vi har vært på lenge.
Nå somvi har fått det så merker vi hvor slitene vi egentlig har vært, men vi har ikke merket det for vi har liksom blitt vant til å gå sånn og det har jo ikke vært noe alternativ, så vi har vell ikke tenk mye på det heller.
Oliver har også begynnt med helge avlastning, hadde første helgen når han ble syk og innlakt, så vi fikk prøvd det orntlig denne helgen, og det gikkkjempe fint, Oliver hadde en kjempe fin helg og hadde vært i kjempe fin form:)
Tror egentig det var værre fo mammahjerte, er så vond når han er borte fra meg, men jeg er så inderlig klar over at vi må ha litt tid for å kunne ta oss igjen og kunne være litt sammen uten Oliver, for Oliver krever oss begge to mange ganger.
Å da sier det seg selv at det blir ikke så mye tid til lille Emma ( men hun vet å kreve da, og det er bra(: )Og enda mindre tid blir det igjen til oss.
Så derfor er den tiden da Oliver er på avlastning så viktig for oss også, da får vi begge gitt Emma den oppmerksomheten hun fortjener av begge foreldrene sine og vi får litt tid sammen, og bare være oss.
Men det er vondt at vi må sende bort gutten vår for at vi skal få hvile og få tid sammen med bare fokus på oss.
Elsker barna mine over alt på jord, og jør alt jeg kan for at de begge skal ha det bra:)
Nå skal jeg ta med meg min kjære å finne sengen, så vi er opplakt og klar for en ny dag i morgen.

Besøk...

I går fikk Oliver kjempe koselig besøk av Henrikke og tanten,Oliver begynner å bli i så fin form at han er opp av sengen noen turer og da er det kjempe greit med litt besøk så det skjer noe rundt han.


Oliver sitter å føller med på besøket sitt :)

I dag fikk vi bekreftet at det blir hjemmereise i morgen, og det var virkelig godt å høre, er jo greit å være her så lenge det er det Oliver trenger, men nå er vi tilbake der at vi gjør det meste med stell og sånt selv, å da føler vi bare at vi maser. Og da kan vi jo like greit være hjemme, er vell noen dager igjen til formen hans er der den pleier å være, men det må mann vell bare reine med etter en lungebetennelse.
Tar vell fortsatt noen dager før vi er tilbake på normalen igjen, og går vell fort ei uke til før Oliver er tilbake i barnehagen, men det blir godt bare å komme hjem.
Bare det å bestemme selv hva man skal ha til middag, høres ut som en bagatell, men jeg er så drit lei den sykehusmaten at jeg finner ikke ord for det. Og man skulle tro at det var litt ekstra her i helgene som det er alle andre steder, men den gang ei, her er det omvendt, kan vell egentlig forst det for det er jo mindre folk her i helgene MEN det må da gå ann å få noe annet enn tørt brød........
Siste dagen i dag da,så må vell overleve det da:):)

Nå skal jeg kose litt med de søte små trollene mine:)

1 Mai og husvask....

Idag har jeg,Mick og mamma vært hjemme og vaska enda mer hus, å nå er det faktisk klart til innflytting:) JIPPI:)(:
Er bare sånn små ting som står igjen, og flytte inn på de nye rommene og badet.
Skal bli kjempe godt å endelig fåstort bad, så blir alt kjempe greit for Oliver også.
Det sår igjen å pusse opp soveromene til Oliver og Emma, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem enda, så de får vente litt, og det haster jo ikke heller.
Akkurat nå kjenne vi at et er mye vikigere komme oss hjem, å komme inn i vante rutiner igjen.
Bare det åha alle tingene til Oliver på sin faste plass og alt er tilrettelagt for han og hans behov, vi har vell ikke vist hvor heldige vi har vært med at vi har alt på et plan....
For nå kan eg virkelig, etter 2 måneder, skrive under på at jeg ikke ville bodd i et 2 etasjes hus med Oliver.
Det er alt for tungvind med den trappa, og Oliver har blitt så lang, og det er masse armer og ein som stadig er iveien når noe skal gjøres.
Så nå gleder vi oss masse til Oliver bli såpass frisk at vi faktisk kan reise hjem.

Oliver sin form blir stadig bedre, for hver dag som går så blir han bedre.
I dag hadde crp`n gått tilbake til det normale, og lungerøntgen så fint ut, s han er tydelig på bedring, men tar litt tid å få tilbake energien.
Han har fortsatt masse slim og mange anfall, og det prøver vi å hjelpe han så godt vi kan med. Så det blir mye lungedrenasje og hsting, men det må bare til.
Anfallene er det desverre ikke så mye vi får gjort noe med, men det hjelper han mye at vi bare er det når står på som verst.
Kan hende det blir noen byttinger av medisiner igjen nå når Oliver blir frisk igjen, er jo ikke bare å bytte medisiner heller,for viss vi begynner å mikse nå når han er syk, så er det så vanskelig å vite hva som er grunnen til at han har blitt bedre.
For den epilepsien er så vanskelig å skjønne seg på, noen ganger så endrer den mønster helt, uten at de er noen grunn for det...
Så her må man kun foreta seg en ting om gangen, og derfor kan ting fort ta litt tid, så er bare å smøre seg med tålmodighet.

Nå har begge mine søte små endelig funnet roen og sover godt i hver sin seng, så da skal jeg også finne sengen og håpe at dagen i morgen blir like fin som dagen i dag:)