Det har jeg, igjen. Vi hadde noen kjempe fine dager, før slimet kom snikende, men trodde ikke det var så mye slim at han skulle bli syk.Oliver skulle på avlastning på kvelden 17 mai og vi sende han avgårde, uten noen tanker om at han skulle bli syk. Noen timere senere ringer de, trodde jeg hadde glemt noe,men Oliver hadde fått feber og de ville vi skulle komme å se på han.
Jeg måtte ta han med på sykehuset, nå var det på`n igjen. Og de skulle vi vist bli, Oliver er fortsatt innlagt, og blir vell neon dager til. Det er ikke stort de kan gjøre, er litt trist å tenke på, for det er vell det de er der for, å hjelpe folk, men sånn er det ikke bestandig. Hadde Oliver kunnet blitt frisk hadde de gjort alt de kunne,men for at han e som han er, e det ikke mer å gjøre.De på barneavdelingen og avlstningsboligen hjelper oss gjennom en tøff tid, så blir vi sendt hjem igjen.Og vi får mye hjelp hjemme, kjempe flink menneske som hjelper oss å passe på at Oliver har det så bra som han kan hade, de gjør så godt de kan.Vi får litt tid til å hente oss inn, til neste runde føles det som mange ganger, få nye krefter til det er på`n igjen.
Noen dager er tøffere enn andre og dagen i går var fryktelig, det var virkelig vanskelig og holde hode kalt og tenke klart. Heldig vis har jeg verdens beste Emma, hun gjør det mye lettere. Og Mick, han er den beste støtten jeg har, han gjør det mye lettere for meg.
Alt vi gjør nå er å håpe at Oliver kommer seg over denne kneika også, og at han slipper å ha så mye vondt. Ønsker å vise et bilde fra den tiden de var godt å være Oliver, og ikke minst mammahjerte.
5 kommentarer:
min kjæreste godgutt så fin og god..håper inderlig at vi kan få se deg slik igjen, momor ber til gud hver dag for deg Olivergullet mitt. gla i deg vennen
Vi håpe,håpe & håpe ja,Ellen...At hain ska få igjæn litt kræfta så vi kain få sjå det gode smilet hains igjæn :) :) Det e vældig tøft å sjå kor klar og sliten hain e..Vældi tussi fer aill i rundt`n :( Tante e gla ti dæ :)
Hei, kom over bloggen din helt tilfeldig, synes det er vanskelig å vite hva man skal si. Men ble veldig påvirket av dette innlegget. Det setter liksom alt i perspekttiv, kan ikke forestille meg hvordan det er å ha en så syk sønn. Men håper virkelig han kommer seg over denne kneika... krysser fingrene for det. Så flotte bilder du har av han. ønsker dere alt godt, kunne ønske det var mer man kunne si og gjøre for dere.
bli rørt av d du skriv Bente,du e så flink me aill å sætlig gjennom ei tøff ti,gla fer at æ fainn bloggen din:)
vi glede oss å træff dåkk å:)
Legg inn en kommentar