Veldigveldig gravid.....

Termin...


1 uke etter termin...

Nå må jeg virkelig si at jeg begynner å bli lei av å vente på den lille prinsessa vår.
Hadde termin 24 mars, og er i dag en uke over det, og det blir ingen igang setting før mandag 5 april...syns det er kjempe lenge til, men er ikke det store vi får gjort med det. Er vell bare å vente.
Har hatt en del vondt nederst i magen de siste dagene, men det hjelper så lite når det ikke blir noe mer.
Men det er vell verd all verdens venting når hun endelig kommer til verden.
Alt er klart og på plass til hun kommer og vi bare venter:)

Den store hodeputen....

Hva skal vi gjøre når den store hodeputen kommer bort??
Den har jo Oliver blitt så glad i, å han sover så godt når han får krølle seg rundt den, men det er vell bare spørsmål om tid før den er borte vekk...

Min fineste lille skatt:)

Oliver status.

Min vakreste lille sjarmør:)

Oliver har hatt en tøff og utfordrende helg denne helgen, men er på bedringens vei nå.
Var en lite tur( 5 timer kan vell kanskje ikke kalles liten tur) innom sykehuset for en sjekk/kontroll og crp`en er på vei ned og røntgen bildene er fine.
Oliver får masse skryt av hvor flink han er til å hoste:) Å det er han jo, selv om det ikke hjelper like mye bestandig men han er flink, min lille kjemper, han er så sterk den lille kroppen.

Oliver var i litt bedre form i går, og vi fikk noen små smil, og han prata litt, så det tyder på at han er litt bedre enn tidligere.
I dag var det ikke en blid gutt jeg tok opp av sengen, han var sur og lei seg i dag, vet ikke hva det var, om han ville sove mer eller om det er anfallene som sliter på hodet hans.
For det små anfallene vil ikke gi seg, de er der som en stygg skygge hele tiden, de ligger der å sniker, viss Oliver har en fin time, da er de der og sliter han helt ut.
De vil ikke la det lille hodet få fred.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for den lille gutten min skal få ha det godt, slippe alt det vonde, alle anfallene og alle infeksjonene.
Han får jo medisiner i bøtter og spann, og de ser ikke ut til å hjelpe det store, men vi aner jo ikke hvordan livet til Oliver hadde vært uten dem heller.
Så det er vell best at han har dem, men jeg skulle ønske at et mammafang kunnet hjulpet mer enn det gjør, at jeg kunne gjort noe for at min lille skatt skulle fått et bedre liv.
Et liv uten kaos.
Men samme hva jeg gjør så blir ikke ting så mye bedre for han, jeg er så stolt av han, han er så sterk, skulle ønske jeg kunne fått noe av hans styrke, føler jeg hadde trengt det mange ganger.
For Oliver er faktisk mye sterkere enn meg, selv om det ser ut som at jeg er sterk, så herjer tanken og smertene innvendig, det river i meg, at jeg faktisk ikke kan ta Oliver sin smerte.

Nå skal jeg prøve å hvile hode mitt litt, så jeg ikke er helt utkjørt nå Oliver kommer hjem fra barnehagen.
Savner han så inderlig når jeg ikke har han sammen med meg...

Hjemme med en syk liten gutt i dag....

Nå har Olivern virkelig satt ny rekord på å holde seg frisk, han har jo faktisk ikke vært syk siden før jul.
Han har jo vært litt opp og ned med slim og hoste, men ikke mer enn det, har ikke utvikla seg til noe mer.
Men i natt var det slutt på godene gitt, og han er virkelig utslått.
Han har bare sovet i hele dag, var våken når vi var til legen men ikke lenger enn det.
De fant ikke helt ut av hvorfor crpèn hans er så høy, men penselin ble det.
Og enda mer innhalasjoner, han er jo så lei de innhalasjonene, men det hjelper litt å da er det desverre ingen vei utenom.

Nå ligger Oliver å sover, og jeg sitter å slapper av, må vell nyte det mens jeg kan.
Går mot slutten at jeg er 1 barns mor og nå, plutselig er jeg 2 barnsmor....
Alt er greit så lille snuppa kan komme til verden, men hadde håpe at vi ble ferdig med oppusingen, men det har vi innsett at vi ikke blir, eller det vil si at viss jeg går maks på overtid er vi ferdig, men det har jeg ingen planer om. Så hun får bare kommer:)

Kast meg bakover.....

Oliver elsker å bli kastet bakover, eller vi trenger ikke kaste han bakover for det klarer han fint selv...Med en gang han får muligheten kaster han seg bakover i en kjempe fart. Det ser litt drastisk ut men han elsker det, å han har elsket det fra han var bare noen mnd gammel.
Oliver var jo veldig spastisk i korppen som spebarn, så det var snn vi oppdaget at han likte dette, for han spant seg veldig ofte bakover.
Det er så hærlig å gjøre dette sammen med han, for når han kaster seg bakover ler han som bare det, og det er en så ekte latter. Det varmer virkelig et mammahjerte.
Når han kommer opp igjen ser han på deg med store forventningfulle øyne, å kaster seg bakover igjen.
Tror Oliver kunne holdt på sånn i timevis, men det er så synn at han er så lang og begynner og bli ganske tung, så i lengden blir det veldig tungt.
Vi må vell finne en ny måte å få et til på snart:)







Elsker denne lille skapningen over alt på jord:) Han kan virkelig det med å glede et mammahjerte:)

Om 3 uker...

Om 3 uker har vi forhåpetlig vis fått lille snuppa vår ut i den store verden:)
Kjenner virkelig jeg begynner å bli klar for det...
Syns egentlig ikke magen vokser kjempe mye lenger, og bra er vell det...

37 uker


36 uker


Oliver kjenner på lillesøster som over hode ikke kan ligge stille.
Fikk mange rare blikk, tror han skjønner at mamma ikke skal ha så stor mage med så mange bevegelser:)