tirsdag 16. februar 2010

Det var en slite gutt som kom hjem i dag...


Det var en sliten Oliver gutt som hjem i dag, han var virkelig ikke i form, og det er så trist, så trist at jeg leverte en frisk og rask liten gutt i barnehagen på mandag og når han kommer hjem i dag er alt snudd på hodet. Vet ikke om jeg ikke forstår eller bare ikke vil forstå hvorfor det må være sånn, kan han ikke bare få være frisk, slippe alt slimet, og all hostingen, min lille vakre skatt er så kjempe flink til å hoste, men hva hjelper det da når det ikke kommer opp uannsett,og om det skulle bli litt bedre tar det ikke mange minuttene før det er like ille igjen.
Han får utallige mange innhalasjoner i døgnet, orker ikke telle dem en gang, vanligvis har jeg kontroll på sånt, men det har jeg ikke lnger, det er så mange, krysser bare av og tenker ikke på mer på det, og min lille er så lei den maska, den lyden, den er så slitsom, ser det p han at han egentlig ikke vil, men han vet vell innerst inne at det blir litt bedre, om ikke mye så bare litt, alt hjeper...
Og ikke minst alle anfallene han får, de tyder egenlig på at det er noe som er på gang, noe mer enn slimet, men hva?? hva kan det være, han har jo gått på antibiotika siden torsdagen, han skulle jo bare bli bedre nå, og det ble han i helgen, han var i fin form, ville leke.Han smilte og sang til mamman sin, det gjorde så godt, han er så inderlig vakker når han smiler, det er han jo altid, men det smile hans gjør noe med meg, det gjør så godt i hjerte.
I dag har han stort sett hatt anfall hele dagen, hatt anfall og sovet, det er det eneste han har gjort. Han blir så sliten av anfallene,og medisinen blir han enda mer sliten av, men vi har ikke mye valg, da får han iallefall sove godt, hjernen får hvile seg litt, uten all den aktiviteten som skal ødelegge...Skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre for han, mer enn å bare gi medisiner som dog lindrer litt, og kose, det bli så innmari masse mamma kos når han ikke er i form, vi elsker det, jeg og Oliver. Vi kan ligge og kos i mange timer, håper det hjelper, det hjelper litt på mamma`n ialefall.
Nå ligger han godt i sengen sin og sover, han er så vakker når han sover, ingen ting som plager han, slimet legger seg til rette så det forstyrrer han ikke så lenge han sover, det er jo der men merkes ikke veldig mye. Han har også fått medisiner for anfallene sine i kveld, så jeg håper de henger i så lenge at han får en fin natt, med masse god søv, så han er litt mer opplagt i morgen.



post signature

1 kommentar:

Jill-Christine sa...

Den kosen med barna er noe av det fineste, deiligste og mest fantastiske..det er så godt å kjenne nærheten, og vite at h*n er bare din skatt:)