Nattens evige kamp.....

De vi ønsker oss mest av alt akkurat nå er e litt lengre besøk av Jon Blund.
De hadde jeg virkelig satt pris på, fått en natts søvn i strekk, men det virker helt utafor min verden akkurat nå.
Oliver sliter sånn men å få sove fortiden å bare gråter, han sovner som regel fint når vi legger han, og sover noen timer så begynner det....
Han gråter å gråter å gråter....
Det tar aldri slutt, og vi aner ikke hva det er.
Han får masse kos og stell, men det er ikke noe som hjelper, de hender at han roer seg viss han får en paracet. Så han kan jo ha vod no sted?? aner ikke....
Vi prøver alt vi kan for at den lille vakre gutten vår skal få sove godt, men det føles litt nytteløst.
Anfallene har heldigvis jidd seg på natten nå da, hadde virkelig vært noe med dem oppå det hele.
Men de er langt fra bort, det er bare det at nå har de flytet seg, s nå kommer de på dagen i stede....
Bedre eller ikke det vet jeg jaggu ikke jeg nei, hadde han bare fått sovet på natta så...
I morges roet Oliver seg i sengen vår tilslutt, og fikk faktisk litt søvn før vi skulle opp, men hjelper det når han får kjempe store anfall når han kommer på stellebordet...
Håper virkelig lillen har fått hvile seg i barnehagen i dag, og er i bedre form når han kommer hjem...