Oliver hadde en fin i natt, hadde ikke feber og ikke veldig mye slim, og det er bra, kjempe bra for den lille tøffingen min. Men mamman går nå å venter på det store utbrudde, når kommer det?hvor ille blir det denne gangen?Hvor mange ganger til får vi Oliver med oss tilbake til det som for oss har blitt et normalt liv?
Ja, for for oss har dette blitt helt normalt, å aldrig vite hva morgen dagen bringer, eller for den del neste time. For på timen kan faktisk formen til Oliver snu seg på hode, uten noen forvarsell, uten så mye som et lite hint om at noe er i ferd med å skje. Det kommer bare helt ut av det blå... Så nå er alle bekymringene tilbake, de hadde begynt sånn smått å legge litt fra meg nå når Oliver har hatt det så fint, de kom snikende i går, sammen med alle vonde tanker. Blir jo kjempe glad av Oliver gutten min,han er jo den beste, den fineste gutten noen kunne bedt om:) Han er så fantstisk go å ha:) Men det gjør så vodt å vite at han har det vodt.
Det så ufattelig uretferdig at noen skal slite sånn...
Elsker Olivergutten min kjempe masse.
signature" src="http://signatures.mylivesignature.com/54488/35/5D9EE904C0368C2A76288282D667B581.png">
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar