søndag 2. mai 2010

Besøk...


I går fikk Oliver kjempe koselig besøk av Henrikke og tanten,Oliver begynner å bli i så fin form at han er opp av sengen noen turer og da er det kjempe greit med litt besøk så det skjer noe rundt han.


Oliver sitter å føller med på besøket sitt :)

I dag fikk vi bekreftet at det blir hjemmereise i morgen, og det var virkelig godt å høre, er jo greit å være her så lenge det er det Oliver trenger, men nå er vi tilbake der at vi gjør det meste med stell og sånt selv, å da føler vi bare at vi maser. Og da kan vi jo like greit være hjemme, er vell noen dager igjen til formen hans er der den pleier å være, men det må mann vell bare reine med etter en lungebetennelse.
Tar vell fortsatt noen dager før vi er tilbake på normalen igjen, og går vell fort ei uke til før Oliver er tilbake i barnehagen, men det blir godt bare å komme hjem.
Bare det å bestemme selv hva man skal ha til middag, høres ut som en bagatell, men jeg er så drit lei den sykehusmaten at jeg finner ikke ord for det. Og man skulle tro at det var litt ekstra her i helgene som det er alle andre steder, men den gang ei, her er det omvendt, kan vell egentlig forst det for det er jo mindre folk her i helgene MEN det må da gå ann å få noe annet enn tørt brød........
Siste dagen i dag da,så må vell overleve det da:):)

Nå skal jeg kose litt med de søte små trollene mine:)



post signature

lørdag 1. mai 2010

1 Mai og husvask....

Idag har jeg,Mick og mamma vært hjemme og vaska enda mer hus, å nå er det faktisk klart til innflytting:) JIPPI:)(:
Er bare sånn små ting som står igjen, og flytte inn på de nye rommene og badet.
Skal bli kjempe godt å endelig fåstort bad, så blir alt kjempe greit for Oliver også.
Det sår igjen å pusse opp soveromene til Oliver og Emma, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem enda, så de får vente litt, og det haster jo ikke heller.
Akkurat nå kjenne vi at et er mye vikigere komme oss hjem, å komme inn i vante rutiner igjen.
Bare det åha alle tingene til Oliver på sin faste plass og alt er tilrettelagt for han og hans behov, vi har vell ikke vist hvor heldige vi har vært med at vi har alt på et plan....
For nå kan eg virkelig, etter 2 måneder, skrive under på at jeg ikke ville bodd i et 2 etasjes hus med Oliver.
Det er alt for tungvind med den trappa, og Oliver har blitt så lang, og det er masse armer og ein som stadig er iveien når noe skal gjøres.
Så nå gleder vi oss masse til Oliver bli såpass frisk at vi faktisk kan reise hjem.

Oliver sin form blir stadig bedre, for hver dag som går så blir han bedre.
I dag hadde crp`n gått tilbake til det normale, og lungerøntgen så fint ut, s han er tydelig på bedring, men tar litt tid å få tilbake energien.
Han har fortsatt masse slim og mange anfall, og det prøver vi å hjelpe han så godt vi kan med. Så det blir mye lungedrenasje og hsting, men det må bare til.
Anfallene er det desverre ikke så mye vi får gjort noe med, men det hjelper han mye at vi bare er det når står på som verst.
Kan hende det blir noen byttinger av medisiner igjen nå når Oliver blir frisk igjen, er jo ikke bare å bytte medisiner heller,for viss vi begynner å mikse nå når han er syk, så er det så vanskelig å vite hva som er grunnen til at han har blitt bedre.
For den epilepsien er så vanskelig å skjønne seg på, noen ganger så endrer den mønster helt, uten at de er noen grunn for det...
Så her må man kun foreta seg en ting om gangen, og derfor kan ting fort ta litt tid, så er bare å smøre seg med tålmodighet.

Nå har begge mine søte små endelig funnet roen og sover godt i hver sin seng, så da skal jeg også finne sengen og håpe at dagen i morgen blir like fin som dagen i dag:)


post signature

fredag 30. april 2010

Dagene kommer og går...

Nå er det lenge siden de har blitt blogget her, og det har sin naturlige forklaring.
Det er kan virkelig være hektisk som 2 barns mor til tider:) De krever jo sitt begge to, og da må bare andre ting vente... Oliver har også fått en ny runde med sykdom, så nå er vi fortiden på sykehuset, har vært her den siste uken og vi blir uansett her til over helgen.
Det er en ny lungebetennelse som sliter i Oliver, og det begynner virkelig å være slitsomt for han, men han kjemper seg gjennom dem gang etter gang.
Det har vært en slitsom uke for Oliver, men med masse god hjelp og mange innhalasjoner og o2 kommer han seg sakte men sikkert.








Har ikke så mye å skrive i dag, tankene sitter litt fast for tiden.
Det er så mange tanker på en gang at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av dem, nye kommer før jeg har fått bearbeidet de gamle...
Håper det blir lettere dager når vi omsider flytter hjem, og får ting tilbake til normalen igjen.

post signature

lørdag 17. april 2010

Mine søte små....

Her er mine vakre små i går kveld.


Tror de spekulerer veldig på hverandre enda,men det kommer seg for hver dag som går.
Og Oliver har begynt å se etter Emma, så han vet nokk at hun skal være her.


post signature

tirsdag 13. april 2010

1 uke..

For ei uke siden, da så jeg sånn ut, da var lille Emma fortsatt inne i magen.

Emma ble født 6 april kl 01.14.
Hun var 4300 gr og 52 cm. Helt perfekt:)























Vi kom hjem fra sykehuset på fredagen og har hatt en kjempe fin helg sammen med begge barna våre.
Vi har vært masse ute og sola oss, og Oliver har virkelig kosa seg i det fine været, og han har kosa seg kjempe masse med lillesøsra si:)
D er så gode sammen:)

post signature

søndag 4. april 2010

Vår påske.

Vår påske dette året har vell vært den lengste for oss alle, vi har bodd hos mamma, og vi venter på at huet vårt skal bli færdi så vi kan flytte hjem, vi vente på lille snuppa vår, og vi venter på sol og sommer:) Så denne påsken har vi virkelig ventet.
I moregne er forhåpetligvis ventingen slutt på at vår lille frøken skal komme til verden, for imorgen er den store dagen... jeg blir endeli satt i gang, 12 dager over termin, men nå er det slutt på ventingen, nå kommer hun ut i denne verden.
Jeg er så spent på hvordan hun er, hvem hun ligner på å alt det der som sikkert alle lurer på de sise dagen man de små inne i magen.
Er veldig spent på det å bli satt i gang, hvordan de gjør det.
Med Oliver gikk alt som en drømm, han ble født en dag over termin og alt gikk som det skulle, brukte vell 16 timer men det virket ikke som 16 timer, når han kom var han jo bare helt perfekt, han var verdens fineste baby:)

Værdens fineste er han nå å, kunne ikke hatt en finere og mer sjarmerende sønn:) Elsker han mer enn ord kan beskrive....
Og vi kommer til å elske hans søster like mye:)

Gleder meg veldig til å se hvordan Oliver reagerer på lille Emma:)
Han er jo vant til å ha barn rudt seg i barnehagen, men vi merker at han ikke er vant til at det er andre barn hjemme til oss, og babyer har han egentlig aldrig vært spessielt glade i. Men nå er det en stund siden vi har prøvd oss sammen med andre babyer også da, sååå dette blir spennende:)
Håper de kommer godt overens og blir gode søsken:)

Ellers så bor vi fortsatt hjemme hos mamma, og venter på at vårt hus skal bli ferdig.
Er ikke mye igjen nå da, men vi hadde jo selfølgelig kjøpt forlite flis, så de må gjøres på tirsdag, og resten av badet blir vell også ferdig i løpe av uka.
Mick har igjen noe små tjon, så er det klart, håper bare for alt i verden at vannet kommer tilbake. For oppi det hele så måtte jo bare vanne fryse, og det har vært fryst i 3 uker nå, håperhåper:)
Så VISS alt går som jeg har en plan om blir det vasking og innflytting i hlega:) Men det gjennstå å se da, for ting pleier ikke å gå som jeg har tenkt da.
Men vi koser oss hjemme til mamma, og Oliver setter stor pris på masse mormor kos:) Og det er kjempe kjekt å ha så mye hjelp nå når jeg er SÅÅÅÅ gravid:)
Oliver er i kjempe fin form for tiden, har vært på en liten lufte tur de tre siste dagene også. Lenge siden vi har vært uten med han tre dager på rad, har jo ikke vært lange stunda, men det virker som han har kosa seg ute i sola:)

Nå skal jeg ordne det siste til vi skal på sykehuset i morgen åsså skal jeg finne sengen, kan vell bli en lang dag i morge.
Håper egentlig at det strter av seg selv i natt:) Men det gjør nokk ikke det.
Neste gang jeg skriver er jeg forhåpentlig vis 2 barnsmor:)



post signature

fredag 2. april 2010

9 dager over termin....

Det betyr vell at den lille babyen kan komme når som helst...De burde ikke ta så alt for lang tid før hun bestemmer seg for å komme ut i den store verden sammen med oss nå.
Nå spiser jeg bringebærkapsler og prøver å være sånn passe aktiv, men også få godt med hvile. vet ikke om disse tingene hjelper men det skader vell ingen å prøve.
Baby kommer vell når hun er klar...(hvordan kan det stemme??) Jepp, jeg begynner å være veldig utålmodig.
De er ikke det at det er så ille å være gravid, begynner bli ganske vant til det nå, og det er litt fjernt og uvirkelig at denne store magen faktisk skal komme bort snart, men på samme tid vil jeg ikke bli større nå, jeg trenger ikke flere kilo nå, og magen føles stor og stram nå, og jeg vet ikke hvor mye mer det tåler å bli strekt??
Og det som skremmer meg mest er tanken på å skulle føde ett kjempe stort barn, ser for meg at det må være mye vonder med et stort barn enn et lite ett...
Så når det kommer til stykke er jeg vell mentalt klar for dette nå, trodde ikke det gikk ann å bli det. Så får vell bare gå fødselen imøte med åpnet sinn og håpe det blir som jeg ønsker det.
Det er jo umulig å si noe som helst om hvordan det vil bli, men jeg krysser alt jeg har for at det går fint, at den lille er frisk og rask, og at vi som foreldre kommer oss gjennom det uten alt for store utfordringer.

Nå kan det jo skje noe når som helst, er litt rart tenke på at det faktisk kan skje i skrivende stund, men det kjennes ikke sånn ut.
Men med tanke på at jeg er 9 dager over termin har jeg jo fått tenkt en del på hvordan jeg vil at denne fødselen skal bli, med Oliver tenkte jeg aldri neo spesielt på det, tok det som det kom, og det hadde jeg vell gjort denne gangen også hadde hun bare kommet til termin.
Men de siste dagene har jeg altså fått tenkt frem og tilbake på hvordan dette vil bli...
Ønsker virkelig at det kan gå rolig for seg og at jeg rekker og henge med, at jeg kan sove litt mellom riene i starten og ta en dusj, og at vi kan dra på sykehuset når jeg er klar for det, at det ikke blir noe stress...
Tror jeg kommer til å ønske epidural, for at smertene ikke skal overta alt.
Skulle helst blitt bedøvd sønder og sammen under ut rivningfasen, siden dette er det jeg gruver meg mest til, men da er jo nesten babyen der også.
Er livende redd for tang,saks og vakum.... for ikke å snakke om keisersnitt, men det hjelper vell ikke at jeg går å bekymrer meg for disse tingene, for det er ingen som kan si hvordan det vil bli.
Altså det er ikke mer enn 3 dager igjen for da er det igangsetting, hvis hu ikke har kommet før den tid da...Noe jeg håper på for denne igangsettingen er igrunn ikke noe jeg ønsker heller, men det er vell på tide at hun kommer ut i den store verden.
Det er jeg klar for, pappan hennes er klar, storebror er klar og jeg tror nok at Emma er klar også, ja for det er det hu skal hete...
Nå ønsker vi vår lille Emma velkommen til verden:)

post signature