onsdag 24. mars 2010

Min fineste lille skatt:)




post signature

Oliver status.


Min vakreste lille sjarmør:)

Oliver har hatt en tøff og utfordrende helg denne helgen, men er på bedringens vei nå.
Var en lite tur( 5 timer kan vell kanskje ikke kalles liten tur) innom sykehuset for en sjekk/kontroll og crp`en er på vei ned og røntgen bildene er fine.
Oliver får masse skryt av hvor flink han er til å hoste:) Å det er han jo, selv om det ikke hjelper like mye bestandig men han er flink, min lille kjemper, han er så sterk den lille kroppen.

Oliver var i litt bedre form i går, og vi fikk noen små smil, og han prata litt, så det tyder på at han er litt bedre enn tidligere.
I dag var det ikke en blid gutt jeg tok opp av sengen, han var sur og lei seg i dag, vet ikke hva det var, om han ville sove mer eller om det er anfallene som sliter på hodet hans.
For det små anfallene vil ikke gi seg, de er der som en stygg skygge hele tiden, de ligger der å sniker, viss Oliver har en fin time, da er de der og sliter han helt ut.
De vil ikke la det lille hodet få fred.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for den lille gutten min skal få ha det godt, slippe alt det vonde, alle anfallene og alle infeksjonene.
Han får jo medisiner i bøtter og spann, og de ser ikke ut til å hjelpe det store, men vi aner jo ikke hvordan livet til Oliver hadde vært uten dem heller.
Så det er vell best at han har dem, men jeg skulle ønske at et mammafang kunnet hjulpet mer enn det gjør, at jeg kunne gjort noe for at min lille skatt skulle fått et bedre liv.
Et liv uten kaos.
Men samme hva jeg gjør så blir ikke ting så mye bedre for han, jeg er så stolt av han, han er så sterk, skulle ønske jeg kunne fått noe av hans styrke, føler jeg hadde trengt det mange ganger.
For Oliver er faktisk mye sterkere enn meg, selv om det ser ut som at jeg er sterk, så herjer tanken og smertene innvendig, det river i meg, at jeg faktisk ikke kan ta Oliver sin smerte.

Nå skal jeg prøve å hvile hode mitt litt, så jeg ikke er helt utkjørt nå Oliver kommer hjem fra barnehagen.
Savner han så inderlig når jeg ikke har han sammen med meg...


post signature

fredag 19. mars 2010

Hjemme med en syk liten gutt i dag....

Nå har Olivern virkelig satt ny rekord på å holde seg frisk, han har jo faktisk ikke vært syk siden før jul.
Han har jo vært litt opp og ned med slim og hoste, men ikke mer enn det, har ikke utvikla seg til noe mer.
Men i natt var det slutt på godene gitt, og han er virkelig utslått.
Han har bare sovet i hele dag, var våken når vi var til legen men ikke lenger enn det.
De fant ikke helt ut av hvorfor crpèn hans er så høy, men penselin ble det.
Og enda mer innhalasjoner, han er jo så lei de innhalasjonene, men det hjelper litt å da er det desverre ingen vei utenom.

Nå ligger Oliver å sover, og jeg sitter å slapper av, må vell nyte det mens jeg kan.
Går mot slutten at jeg er 1 barns mor og nå, plutselig er jeg 2 barnsmor....
Alt er greit så lille snuppa kan komme til verden, men hadde håpe at vi ble ferdig med oppusingen, men det har vi innsett at vi ikke blir, eller det vil si at viss jeg går maks på overtid er vi ferdig, men det har jeg ingen planer om. Så hun får bare kommer:)


post signature

fredag 5. mars 2010

Kast meg bakover.....

Oliver elsker å bli kastet bakover, eller vi trenger ikke kaste han bakover for det klarer han fint selv...Med en gang han får muligheten kaster han seg bakover i en kjempe fart. Det ser litt drastisk ut men han elsker det, å han har elsket det fra han var bare noen mnd gammel.
Oliver var jo veldig spastisk i korppen som spebarn, så det var snn vi oppdaget at han likte dette, for han spant seg veldig ofte bakover.
Det er så hærlig å gjøre dette sammen med han, for når han kaster seg bakover ler han som bare det, og det er en så ekte latter. Det varmer virkelig et mammahjerte.
Når han kommer opp igjen ser han på deg med store forventningfulle øyne, å kaster seg bakover igjen.
Tror Oliver kunne holdt på sånn i timevis, men det er så synn at han er så lang og begynner og bli ganske tung, så i lengden blir det veldig tungt.
Vi må vell finne en ny måte å få et til på snart:)







Elsker denne lille skapningen over alt på jord:) Han kan virkelig det med å glede et mammahjerte:)

post signature

tirsdag 2. mars 2010

Om 3 uker...

Om 3 uker har vi forhåpetlig vis fått lille snuppa vår ut i den store verden:)
Kjenner virkelig jeg begynner å bli klar for det...
Syns egentlig ikke magen vokser kjempe mye lenger, og bra er vell det...

37 uker


36 uker


Oliver kjenner på lillesøster som over hode ikke kan ligge stille.
Fikk mange rare blikk, tror han skjønner at mamma ikke skal ha så stor mage med så mange bevegelser:)


post signature

tirsdag 23. februar 2010

Epilepsi...

Har den siste tiden fått mnge spørsmål om hva epilepsi egentlig er, så nå har jeg funnet en ganske ra forklaring på det....
Hva er egentlig epilepsi?

Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og partielle, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles partielt.
Generaliserte anfall

Abscencer
Kortvarig episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Absencene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Sees oftest hos barn.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
Pasienten mister bevisstheten, faller, stivner først i kroppen for deretter å få kramper både i armer og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse, det kan komme fråde fra munnen og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring.

Myoklone anfall
Kortvarig rykninger av et par sekunders varighet oftest i armene og skuldrene. Pasienten er bevisst under anfallet.

Atoniske anfall
Pasienten mister plutselig kraften i kroppen og faller.

Partielle anfall

Enkle partielle anfall (EPA)
Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart.

Komplekse partielle anfall (KPA)
Også disse anfall kan variere svært i utforming.Felles for KPA er at bevisstheten er redusert. Pasienten blir fraværende, stopper ofte å snakke, kan fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med. Noen kan reise seg og gå litt planløst rundt.

Partielle anfall med sekundær generalisering
Både enkle og komplekse partielle anfall kan gå over i et generaliserte anfall, oftest et GTK anfall.

Status epilepticus
En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter oppsbil.jpg (4760 bytes) igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse.

Behandling
Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter;

Anfallsforebyggende tiltak
1. I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Det er viktig at hver pasient nøye ser om det kan være forhold av betydning for anfallsutløsning nettopp hos ham i det dette kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner.

2. Medikamentell behandling
Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype. Ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer meget sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika, og medisinene er ikke vanedannende. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering.

3. Kirurgisk behandling
For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk.


post signature

Nattens evige kamp.....

De vi ønsker oss mest av alt akkurat nå er e litt lengre besøk av Jon Blund.
De hadde jeg virkelig satt pris på, fått en natts søvn i strekk, men det virker helt utafor min verden akkurat nå.
Oliver sliter sånn men å få sove fortiden å bare gråter, han sovner som regel fint når vi legger han, og sover noen timer så begynner det....
Han gråter å gråter å gråter....
Det tar aldri slutt, og vi aner ikke hva det er.
Han får masse kos og stell, men det er ikke noe som hjelper, de hender at han roer seg viss han får en paracet. Så han kan jo ha vod no sted?? aner ikke....
Vi prøver alt vi kan for at den lille vakre gutten vår skal få sove godt, men det føles litt nytteløst.
Anfallene har heldigvis jidd seg på natten nå da, hadde virkelig vært noe med dem oppå det hele.
Men de er langt fra bort, det er bare det at nå har de flytet seg, s nå kommer de på dagen i stede....
Bedre eller ikke det vet jeg jaggu ikke jeg nei, hadde han bare fått sovet på natta så...
I morges roet Oliver seg i sengen vår tilslutt, og fikk faktisk litt søvn før vi skulle opp, men hjelper det når han får kjempe store anfall når han kommer på stellebordet...
Håper virkelig lillen har fått hvile seg i barnehagen i dag, og er i bedre form når han kommer hjem...

post signature