lørdag 26. juni 2010

Oliver status....

Oliver hadde en fin i natt, hadde ikke feber og ikke veldig mye slim, og det er bra, kjempe bra for den lille tøffingen min. Men mamman går nå å venter på det store utbrudde, når kommer det?hvor ille blir det denne gangen?Hvor mange ganger til får vi Oliver med oss tilbake til det som for oss har blitt et normalt liv?

Ja, for for oss har dette blitt helt normalt, å aldrig vite hva morgen dagen bringer, eller for den del neste time. For på timen kan faktisk formen til Oliver snu seg på hode, uten noen forvarsell, uten så mye som et lite hint om at noe er i ferd med å skje. Det kommer bare helt ut av det blå... Så nå er alle bekymringene tilbake, de hadde begynt sånn smått å legge litt fra meg nå når Oliver har hatt det så fint, de kom snikende i går, sammen med alle vonde tanker. Blir jo kjempe glad av Oliver gutten min,han er jo den beste, den fineste gutten noen kunne bedt om:) Han er så fantstisk go å ha:) Men det gjør så vodt å vite at han har det vodt.

Det så ufattelig uretferdig at noen skal slite sånn...

Elsker Olivergutten min kjempe masse.

post <span class=signature" src="http://signatures.mylivesignature.com/54488/35/5D9EE904C0368C2A76288282D667B581.png">

fredag 25. juni 2010

På`n igjen??

Oliver har hatt mange fine dager og netter, uvant fine il han å være, men nå er det vel på`n igen.
I dag har han fått feber og slimet har fått farge. Har på mange måter ventet på det men på samme måte har vi blitt vant til å ha en frisk gutt, vi har kunne tilatt oss å glede oss til vi skal hente Oliver i barnehagen og ta over etter nattvaktene, for han har vært så frisk at vi har kunn fått posetive tilbakemeldinger på tiden de har hatt sammen med Oliver, og vi har mye posetivt å fortelle dem.Men når Oliver er syk blir det mye negativt å det er så trist, Oliver er min fineste prins å det er så trist og vondt når ingen har noe godt å si om han, de sier jo mye godt og fint om han når han er frisk, men i dårlige perioder blir det mye snakk om hvor syk han er og alt det triste rundt Oliver. Oliver er fortsatt min lille kose gutt, og elsker å kose på fanget uansett om han er syk, og kanskje enda mer har han behov for den nærkontakten og bare det å kjenne det at vi er der for han.
Det gjør så vondt i mammahjerte å se sin lille skatt slite sånn, og ha det så vond....
Skulle ønske jeg kunne gitt Oliver masse av min helse....


Fikk tatt mange fine søskenbilder av Emma og Oliver nå mens Oliver var frisk som en fisk:)
De er så fine sammen:)




Håper Oliver er bare kortvarig syk denne gangen og at vi slipper å bli innlagt på sykehuset, vi koser oss mest hjemme og vil helst være her, men trenger Oliver den støtten de kan gi på sykehuset så gjør vi det med glede for hans del.

post signature

fredag 18. juni 2010

Mine vakkre barn :)

Oliver er for tiden i kjempe fin form, g har egentlig vært det lenge nå. Går vell på den 3 uken nå:) Å det er så deilig å han en frisk og opplakt gutt, han har kommet veldig tilbake til sitt gammle jeg igjen:)
Han har begynnt "prate" litt og veijver med arme og bein, og det er ikke noe som glede et mammahjerte mer enn det...kan ikke beskrive den glede av å se at lillegutten min har detså bra:)
Han har jo fortsatt de daglige anfallene sine,men de er mye mindre enn før og de slår han ikke ut sånn som før. Og slimet er jo der, men det er også myemye mindre enn det vi er vant til:)
Håper virkelig at minn lille goklop kan få en fin sommer:)

Her er noen bilder av mine vakre skatter:) Fra den ene av de to somme dagene vi har hatt så langt:) Må virkelig nyte de når de først kommer, for det jaggu meg ikke mye sommer her i trøndelag...Får tro det blir bedre neste år:)
Oliver gutten er på avlastning i helge, reiner med han kser seg med "damene" sine der:)
Mens vi hjemme savner han kjempe masse, men da er det enda bedre å få han hjemm igjen:)
Savner han kjempe masse men vet han har det bra der han er:)



Emmamora mi vokser og blir stor jente, kosa seg veldig i det fine været:)


Mormor med vakkringene mine:)

I morgen skal vi feire Henrikke snuppa som blir 4 år:) Lille jenta blir jo stor, Kjempe glad i tante-jentene:)


post signature

søndag 23. mai 2010

En syk liten gutt...

Det har jeg, igjen. Vi hadde noen kjempe fine dager, før slimet kom snikende, men trodde ikke det var så mye slim at han skulle bli syk.Oliver skulle på avlastning på kvelden 17 mai og vi sende han avgårde, uten noen tanker om at han skulle bli syk. Noen timere senere ringer de, trodde jeg hadde glemt noe,men Oliver hadde fått feber og de ville vi skulle komme å se på han.


Jeg måtte ta han med på sykehuset, nå var det på`n igjen. Og de skulle vi vist bli, Oliver er fortsatt innlagt, og blir vell neon dager til. Det er ikke stort de kan gjøre, er litt trist å tenke på, for det er vell det de er der for, å hjelpe folk, men sånn er det ikke bestandig. Hadde Oliver kunnet blitt frisk hadde de gjort alt de kunne,men for at han e som han er, e det ikke mer å gjøre.De på barneavdelingen og avlstningsboligen hjelper oss gjennom en tøff tid, så blir vi sendt hjem igjen.Og vi får mye hjelp hjemme, kjempe flink menneske som hjelper oss å passe på at Oliver har det så bra som han kan hade, de gjør så godt de kan.Vi får litt tid til å hente oss inn, til neste runde føles det som mange ganger, få nye krefter til det er på`n igjen.


Noen dager er tøffere enn andre og dagen i går var fryktelig, det var virkelig vanskelig og holde hode kalt og tenke klart. Heldig vis har jeg verdens beste Emma, hun gjør det mye lettere. Og Mick, han er den beste støtten jeg har, han gjør det mye lettere for meg.


Alt vi gjør nå er å håpe at Oliver kommer seg over denne kneika også, og at han slipper å ha så mye vondt. Ønsker å vise et bilde fra den tiden de var godt å være Oliver, og ikke minst mammahjerte.

onsdag 12. mai 2010

Mitt alt...




















Oliver og Emma kommer kjempe godt over ens og har blitt velig avhenige av hverandre, de liker godt å ligge å kose sammen:)
Elsker de kjempe masse:)

post signature

tirsdag 11. mai 2010

Endelig hjemme og nede på jorda igjen...


Oliver passer godt på bamsen han fikk av Henrikke,Linnea og tanten:)
Venter på at mamma skal bli ferdig med pakkinga og vi kan dra hjem.


Emma venter også, hadde vært på sykehuset i 9 dager med 2 barn så det tok litt tid å pakke seg ut kan man si.


Emma koser seg med pappa:)

For første gang har Emma flyttet hjem, Emma er 4 uker før hun får flytte hjem i vårt hus, men nå skal vi bo her lenge, ingen påbygging, oppussing eller skader.... IKKE på veldigveldig lenge.
Det var altså i går en uke siden vi kom hjem fra sykehuset, og nå har endelig Oliver kommet seg igjen.
Han er nå i mye bedre form en han har vært på lang tid, han har begynt å små prate igjen, og er veldig interisert i tv`n igjen.
Oliver har ikke bryd seg om tvn på kjempe lenge, så det er bare helt fantastisk:)
Hørers kanskje helt rart ut at vi er så gla for disse tingene men for Oliver er det kjempe stort:) Og nå håper vi at han holde seg sånn lenge, han har vært slapp og sliten lenge nå, så han fortjener virkelig en god sommer :) Helst langt unna sykehuset:)

Det har blitt store endringer rundt oss og ikke minst Oliver, etter sykehus oppholdet har vvi fått nattvakt hver natt, noe som vi virkelig trenger nå som Emma har kommet, og vi er mye mer opplakt på dagene enn vi har vært på lenge.
Nå somvi har fått det så merker vi hvor slitene vi egentlig har vært, men vi har ikke merket det for vi har liksom blitt vant til å gå sånn og det har jo ikke vært noe alternativ, så vi har vell ikke tenk mye på det heller.
Oliver har også begynnt med helge avlastning, hadde første helgen når han ble syk og innlakt, så vi fikk prøvd det orntlig denne helgen, og det gikkkjempe fint, Oliver hadde en kjempe fin helg og hadde vært i kjempe fin form:)
Tror egentig det var værre fo mammahjerte, er så vond når han er borte fra meg, men jeg er så inderlig klar over at vi må ha litt tid for å kunne ta oss igjen og kunne være litt sammen uten Oliver, for Oliver krever oss begge to mange ganger.
Å da sier det seg selv at det blir ikke så mye tid til lille Emma ( men hun vet å kreve da, og det er bra(: )Og enda mindre tid blir det igjen til oss.
Så derfor er den tiden da Oliver er på avlastning så viktig for oss også, da får vi begge gitt Emma den oppmerksomheten hun fortjener av begge foreldrene sine og vi får litt tid sammen, og bare være oss.
Men det er vondt at vi må sende bort gutten vår for at vi skal få hvile og få tid sammen med bare fokus på oss.
Elsker barna mine over alt på jord, og jør alt jeg kan for at de begge skal ha det bra:)
Nå skal jeg ta med meg min kjære å finne sengen, så vi er opplakt og klar for en ny dag i morgen.

post signature

søndag 2. mai 2010

Besøk...


I går fikk Oliver kjempe koselig besøk av Henrikke og tanten,Oliver begynner å bli i så fin form at han er opp av sengen noen turer og da er det kjempe greit med litt besøk så det skjer noe rundt han.


Oliver sitter å føller med på besøket sitt :)

I dag fikk vi bekreftet at det blir hjemmereise i morgen, og det var virkelig godt å høre, er jo greit å være her så lenge det er det Oliver trenger, men nå er vi tilbake der at vi gjør det meste med stell og sånt selv, å da føler vi bare at vi maser. Og da kan vi jo like greit være hjemme, er vell noen dager igjen til formen hans er der den pleier å være, men det må mann vell bare reine med etter en lungebetennelse.
Tar vell fortsatt noen dager før vi er tilbake på normalen igjen, og går vell fort ei uke til før Oliver er tilbake i barnehagen, men det blir godt bare å komme hjem.
Bare det å bestemme selv hva man skal ha til middag, høres ut som en bagatell, men jeg er så drit lei den sykehusmaten at jeg finner ikke ord for det. Og man skulle tro at det var litt ekstra her i helgene som det er alle andre steder, men den gang ei, her er det omvendt, kan vell egentlig forst det for det er jo mindre folk her i helgene MEN det må da gå ann å få noe annet enn tørt brød........
Siste dagen i dag da,så må vell overleve det da:):)

Nå skal jeg kose litt med de søte små trollene mine:)



post signature